We Insist! Freedom Now Suite er en av de flotteste jazzutgivelsene fra tidlig 60-tallet; ja, en av de flotteste innspillingene overhodet. Utgivelsen var et samarbeid mellom trommeslageren Max Roach og poeten Oscar Brown, og motivert av datidens energiske samfunnsopprør avdekket de musikkens potensielt sosiale og politiske betydning – da Roach døde i fjor, 83 år gammel, møtte over 2000 venner og fans opp ved Riverside Church i New York for å ta farvel; resepsjonen taler for seg selv.
Det er derfor ikke overraskende at Ryan Garbes, trommeslager i frifolkgruppen Raccoo-oo-oon, er en av dem som har latt seg inspirere av jazzlegenden fra North Carolina. Men utfallet av Garbes' nye utgivelse, Freedom Now, blir noe annet enn originalen. Musikken er nå apolitisk, har forlatt sin opprinnelige verden og står igjen som ruin i en forvandlet kontekst; forvandlingen minner om en vond fortid, forteller om et godt framskritt, og advarer mot en uaktsom fremtid.
Appropriasjonen er kanskje det mest spennende ved utgivelsen, men resultatet er, om ikke veldig originalt, fint nok i seg selv. Garbes har tatt frem den analoge båndopptakeren, og spilt inn forvrengte trommer og gitarer. Nedbrutt, med ruinens grove overflate, blir Garbes' uttrykk konsentrert, men i mangel på originalens politiske innhold er intensiteten borte. Garbes har ingenting å kjempe for, og slik vi hører på det siste sporet «Blind Willie» er det melankolien som overtar til slutt. Det er i seg selv godt for noe.
Platen er gitt ut som gratis mp3-utgivelse av Night People, og kan lastes ned fra deres hjemmeside.
(Publicerad 2008)
