2013 : Maja Ratkje

2013 : Maja Ratkje

Maja Ratkje. Foto: Hilde Wormdahl

2013 : Maja Ratkje

Publicerad: tors, 2013-12-19 14:25

Noe av det jeg kommer til å forbinde med 2013.

Blant nye oppdagelser i 2013 vil jeg slå et slag for musikken til Eugeniusz Rudnik. Jeg fikk i år tilsendt stykker av denne polske pioneren i elektronisk musikk fra den polske radioen. Stykkene er fra 60-tallet og litt ut på 70-tallet. De ble utgitt i en boks for et par år siden som ikke lenger er tilgjengelig. Det viser seg at det er den polske radioen som sitter på rettigheten til verkene! Rudnik selv var mest kjent som og kreditert for sitt arbeide som tekniker og assistent for andre kjente komponister, som Arne Nordheim og Penderecki. Det som slår meg når jeg hører på musikken hans er hvor friskt dette låter i dag! Det er fullstendig fri musikk, og alt er lov! Han blander konkretlyd fra radio, film og omgivelser med syntetiserte studiogenererte lyder. Man får en følelse av et politisk spill bak mye av det, med opptak fra marsjerende horder, skyting og klasseromsundervisning. Dette foregår selvsagt på polsk. Musikken hans er raffinert, men den er samtidig mye frekkere og på et vis mindre arkaisk og selvhøytidelig enn elektroakustisk samtidsmusikk laget av kolleger på denne tiden. Rudnik-materiale er fullt av overraskelser, humor og brodd. Og det virker åpent, i den forstand at det ikke insisterer på en sluttet formforståelse.

Av musikk på plate som jeg har lyttet mye til i 2013, fins to utgivelser som føkker opp sjangerbegreper og er noe helt spesielt for seg selv:

• Raphael Rogisnki: Bach Bleach (Multikulti 2009)
Denne polske gitaristen har beveget seg langt inn i avantgarden og samarbeidet med folk som John Tilbury og Thomas Lehn. Her har han spilt inn stykker av Johan Sebastian Bach. Hver av de kjente sarabandene, largoene og menuettene får sin distinkte lydpalett. Ett stykke spilles med preparerte gitarstrenger, et annet med sporadisk pianoakkompagnement. 60-talls rockabilly gitar i en gavotte er deilig overraskende! Alt støy og mekanikk rundt innspillinga blir en del av musikken. Bachs musikk framstår likevel som intakt. Og det er nydelig og inderlig framført.

• Monoswezi: The Village (Riverboat Records 2012)
Monoswezi er et sjeldent vellykket eksempel på fusjonering mellom ulike kulturers musikk. Denne norsk/svensk/zimbabwisk/mosambikiske gruppa leverer musikk som løfter humøret og groover sinnsykt bra! Afrikansk tradisjonsmusikk og europeisk jazz fusjonerer virkelig, og det beste er at ingen trenger å fighte for plass. De lytter til hverandre og musikken er først og fremst sympatisk. Sjekk ut musikkvideoen på YouTube til sangen ”Ndinewe”, og blir du ikke glad av denne, så fins det ikke håp, dessverre.

Til slutt vil jeg nevne to bidrag jeg har hatt til det norske samfunnet i 2013 som ikke er musikk, det fins det selvsagt mye av også, men i år skrev jeg en bok som heter ”Eksperimentell kvinneglam – erfaringer fra avantgardmusikken” til en serie som ble utgitt i anledning allmenn stemmeretts 100-årsjubileum i Norge. Min historie har vakt stor debatt på slutten av året. Det andre bidraget som også har vakt både debatt og avsky er opprettelsen av aksjonsgruppa ”Stopp oljesponsing av norsk kulturliv”. Vi er i dag en liten gruppe som jobber aktivt mot oljebransjens kjøp av godvilje i hele kulturen, fra idrett til kunst. Vi har selvsagt en aktiv side på Facebook, så vel som egen blogg og Twitterkonto. Og så har jeg bestilt hundrevis av klistremerker og buttons, som en ekte aktivist skal jeg spre dem blant mine venner.

mvh
Maja Solveig Kjelstrup Ratkje

Youtube: Georges gitarr

Spellista: Don Cherrys 70-tal

Cherry

Youtube: TD live in Coventry