Bruno Chevillon Hors Champs

Bruno Chevillon
Hors Champs
D’Autres Cordes, D’ac 101

Av: Andreas Ervik

Publicerad: mån, 2010-01-11 13:46

Bruno Chevillon er best kjent fra Marc Ducret trio, som jeg dessverre gikk glipp av under årets jazzfestival i Kongsberg. Chevillon har blitt beskrevet som en av de tøffeste bassistene i den franske jazzscenen. På ”Hors Champs”, som så vidt jeg vet er hans første soloalbum, kan instrumentet knapt gjenkjennes det meste av tiden. Først på det fjerde sporet, ”Seuils”, blir vi servert noe som definitivt er kontrabass. Men det er i en forvrengt elektrisk utgave, spilt med bue, og rik på overtoner. Den blir derimot snart fortært av et snublende, tungt ekkobehengt rytmespor. Stemningen er dyster og klaustrofobisk.

Lange droner og ubestemmelig knitring, preger hele albumet, og jeg vil anta at også de stammer fra instrumentet. Et par ganger senere dukker umiskjennelige bassresonanser opp fra den elektroniske sumpen. Som oftest virker det derimot som Chevillon foretrekker å se hva han kan få ut av rytmeboksen fremfor å spille instrumentet. Det burde være greit nok, for noen av de merkelige rytmene vokser ofte til monster av uhygge. Høydepunktet er de overveldende ”Partir des choses” og ”Lear-machine”.

Problemet er bare at jeg skulle ønske ”Hors Champs” var noe helt annet enn den er. ”Germania” og ”Dans sa tête abaissée” har industrial punch og et post-apokalyptisk ubehag, men den tyske monologen er uinteressant, og jeg merker at jeg kjeder meg. Hvorfor kunne ikke Chevillon ha holdt seg til å spille på den elektriske kontrabassen? Det burde vært mer av de vakre, skitne, teksturrike klangflatene fra sporet ”Seuils”.

(Publicerad 2007)

Youtube: Georges gitarr

Spellista: Don Cherrys 70-tal

Cherry

Youtube: TD live in Coventry